HB-016 - Informasjonsark - Glattkøyring og vinterføre - Voss Taxi AS
INFORMASJONSARK - GLATTKØYRING OG VINTERFØRE
Sjåførhandbok / oppslagsark for vinterdrift, glatt føre og krevjande køyreforhold
Dokumentnamn | Informasjonsark - Glattkøyring og vinterføre | Dokumentnummer | HB-016-GV-001 |
Dokumenttype | Sjåførhandbok / HMS-oppslag | Gjeld for | Alle sjåførar tilknytte Voss Taxi AS |
Ansvarleg | Dagleg leiar / opplæringsansvarleg | Godkjent av | Dagleg leiar |
Første versjon | 05.07.2026 | Revisjon | 1.0 |
Neste revisjon | Årleg før vintersesong eller ved endring i bilar, dekk, utstyr eller rutinar | Status | Utkast til godkjenning |
1. Føremål
Dette informasjonsarket skal liggje i sjåførhandboka som raskt oppslag for sjåførar ved vinterføre, glatte vegar, snø, is, slaps, skiftande temperatur og krevjande lokale forhold. Arket erstattar ikkje praktisk glattkøyring, vinterkurs eller KURS-016, men skal gje felles standard for vurdering, førebuing og trygg køyring i drift.
Intern hovudregel Sjåføren skal ikkje setje bil i drift eller halde fram med transport dersom bilen, dekk/utstyr, sikt, føre, vêr, veg eller eigen tryggleiksvurdering gjer køyringa uforsvarleg. Ved tvil skal sjåføren stoppe opp, kontakte sentral/leiar og velje trygg løysing framfor å presse gjennom turen. |
2. Tre hovudpunkt før og under vintertur
1. VURDER FØRET Sjekk vêr, vegmelding, temperatur, nedbør, is, snø, slaps, skuggeparti og bratte vegar før turen. | 2. TILPASS BILEN Kontroller dekk, lys, sikt, spylervæske, skrape/børste, batteri/drivstoff, utstyr og eventuell kjetting-/vinterinstruks. | 3. KØYR MJUKT Lågare fart, større avstand, tidleg bremsing, mjuke rattutslag og ingen brå gasspådrag er hovudregelen. |
3. Før vakt: kontrollpunkt for vinterdrift
Kontrollpunkt | Kva sjåføren skal sjekke | Døme på tiltak |
|---|---|---|
Dekk og veggrep | Rett dekk for årstid og føre, synleg mønster, skade/slitasje, rett lufttrykk og hjulboltar etter hjulskift. | Meld frå ved skade, låg mønsterdjupn, feil dekk, vibrasjon, dårleg grep eller mistanke om lause hjulboltar. |
Sikt og lys | Vindauge, spegel, lykter, skilt, taklykt, kamera/sensorar, is/snø på tak og panser. | Skrap, kost og avising før bilen går i drift. Ikkje køyr med laussnø/is som kan falle av bilen. |
Væske og varme | Spylervæske som toler kulde, viskarblad, varmeapparat, defroster og kupevarme. | Fyll vinterspylervæske. Meld frå ved dårleg defroster eller viskarar. |
Utstyr | Isskrape, snøkost, refleksvest, varseltrekant, førstehjelpsutstyr, lommelykt og eventuelt kjetting/strøsand der dette gjeld. | Manglande påbode/sentralt utstyr skal meldast og rettast før vintertur. |
Elbil / drivstoff | Rekkevidde/batteri eller drivstoffnivå, ladestatus, planlagt lading, oppvarming og margin for omkøyring/kø/venting. | Planlegg ekstra margin. Bruk forvarming/lading når det er mogleg, og avklar langtur med sentral/leiar ved låg rekkevidde. |
Bilspesifikk instruks | Kjenn bilen: driftstype, dekk, vekt, regenerering/motorbrems, vintermodus, firehjulstrekk, bremser og assistentsystem. | Nye sjåførar skal ikkje setjast åleine på krevjande vinterføre utan nødvendig kjennskap til bilen. |
4. Vinterdekk, mønsterdjupn og kjetting
- Bilen skal ha tilstrekkeleg veggrep for føret. Sommerdekk skal ikkje brukast på vinterføre.
- På vinterstid skal dekk ha minimum 3 mm mønsterdjupn. Interne krav eller kontraktskrav kan vere strengare.
- Dersom føret krev det, må bilen ha vinterdekk, piggdekk, kjetting eller tilsvarande som sikrar forsvarleg veggrep.
- For bilar over 3 500 kg gjeld eigne krav til vinterdekk og kjetting. Sjåfør skal følgje bilspesifikk instruks før vintertur.
- Dekkmerking og mønsterdjupn åleine er ikkje garanti for godt grep. Alder, temperatur, dekkmodell, last, vegdekke og sjåføråtferd har mykje å seie.
- Etter hjulskift skal hjulboltar etterstrammast etter intern rutine/verkstadtilråding.
Praktisk drosjeregel Voss Taxi skal ikkje gamble med føre. Om bilen ikkje er rett skodd eller nødvendig utstyr manglar, skal turen avklarast, utsetjast, flyttast til annan bil eller løysast på trygg måte. |
5. Køyring på glatt føre
Situasjon | Trygg køyring | Unngå |
|---|---|---|
Start og akselerasjon | Start roleg. Bruk låg effekt, vinter-/eco-modus ved behov og mjukt gasspådrag. | Brå gass, sportsmodus, hjulspinn og unødvendig høg akselerasjon. |
Nedbremsing | Brems tidleg, mjukt og rett fram når det er mogleg. Hald ekstra avstand. | Sein hardbrems, brå fotbrems i sving og for kort avstand. |
Sving | Senk farten før svingen. Hald jamn og låg fart gjennom svingen. | Å bremse, akselerere eller styre brått midt i svingen. |
Bakke opp | Hald roleg fart og jamn trekkraft. Vurder kjetting/annan bil dersom grepet er usikkert. | Å stoppe unødvendig i bratt bakke på glatt føre. |
Bakke ned | Reduser fart før bakken. Bruk rett modus/gir/motorbrems/regenerering varsamt. | Å stole blindt på motorbrems/regenerering eller bremse seint. |
Møte og smale vegar | Senkt fart, god plassering, tidleg kommunikasjon og vent heller enn å presse. | Å presse møtande trafikk, brøytekantar eller mjuke kantar. |
Cruisekontroll | Køyr manuelt når føret er glatt eller skiftande. | Cruisekontroll/adaptiv cruise på glatt, slapseføre eller ujamnt vinterføre. |
ABS/ESP | Stol på systema som hjelpemiddel, men tilpass farten til fysikken. | Å tru at ABS/ESP kan oppheve dårleg grep eller for høg fart. |
6. Elbil og fossilbil oppfører seg ikkje likt på glatta
Forskjellen mellom bilar handlar ikkje berre om elbil eller fossilbil. Dekk, vekt, akselavstand, last, driftstype, firehjulstrekk, førarstøtte, batteriplassering og sjåføren si handtering avgjer korleis bilen reagerer. Likevel er det nokre typiske skilnader sjåføren må kjenne til.
Tema | Elbil | Fossilbil / diesel-bensin |
|---|---|---|
Vekt | Mange elbilar er tunge på grunn av batteri. Meir masse kan gje lengre bremselengd og meir energi i rørsle. | Ofte lettare i tilsvarande storleik, men varierer mykje med biltype, last og utstyr. |
Gasspådrag | Høgt dreiemoment kjem raskt. Bilen kan akselerere kraftig sjølv ved lite pedalbruk. | Krafta kjem ofte meir gradvis, særleg i manuell/eldre automat, men hjulspinn kan likevel kome raskt. |
Regenerering / einpedal | Når ein slepper gassen kan bilen bremse med regenerering. På glatt føre kan brå slepp gje uventa drag/brems på drivhjula. | Motorbrems kjem via motor/gir, men er ofte annleis og meir føreseieleg for sjåførar som er vande med fossilbil. |
Driftstype | Mange elbilar har bakhjulsdrift eller firehjulstrekk. Dette kan gje god akselerasjon, men ikkje automatisk kortare stopp. | Mange fossilbilar har forhjulstrekk, men variasjonane er store. Forhjulstrekk, bakhjulstrekk og 4x4 oppfører seg ulikt. |
Firehjulstrekk | Kan få bilen lett i gang og gje falsk tryggleik. Firehjulstrekk bremsar ikkje betre enn dekk/underlag tillet. | Same prinsipp: betre framdrift er ikkje det same som betre bremsing eller betre grep i sving. |
Kulde og rekkevidde | Kulde, varmeapparat, kø, venting og bratte vegar kan redusere rekkevidda. Planlegg med margin. | Kulde kan påverke drivstofforbruk, batteri, AdBlue/diesel og start/varme, men rekkeviddeproblemet er vanlegvis annleis. |
Sjåførtilvenning | Sjåføren må kjenne regenerering, vintermodus, startrespons og korleis bilen oppfører seg med passasjerar. | Sjåføren må kjenne gir/automat, motorbrems, vektfordeling, dekk og bremser i aktuell bil. |
Hovudregel ved bilbyte Når du byter mellom elbil, fossilbil, storbil, minibuss eller annan biltype, skal du rekne bilen som ny på glatt føre. Test forsiktig brems, gassrespons og veggrep der det er trygt før du tek krevjande vintertur. |
7. Regenerering, motorbrems og bremser
GJER
| GJER IKKJE
|
8. Lokale risikoforhold rundt Voss
Forhold | Kvifor det er krevjande | Sjåførtiltak |
|---|---|---|
Skuggeparti og bruer | Kan vere isete sjølv om resten av vegen verkar bar og temperaturen er over null. | Senk fart før skuggeparti, bruer, kulvertar og område med kald trekk. |
Bratte sidevegar og hyttefelt | Stoppar du i bakken kan du miste framdrift eller skli ved start/stopp. | Vurder føre før innkøyring. Kontakt kunde/sentral dersom henting bør flyttast til tryggare stad. |
Fjellovergangar og høgdedrag | Føret kan skifte raskt med høgde, vind, snøfokk og temperatur. | Sjekk vegmelding og ha ekstra margin. Avklar bil, dekk, kjetting og rekkevidde før tur. |
Slaps og våt snø | Kan gje vassplaning/slapsplaning, dårleg styring og lang bremselengd. | Senk fart mykje, hald avstand og unngå djupe spor dersom mogleg. |
Turistar og ukjent hentestad | Kunden kan stå på utrygg plass, feil side av veg, i vegkant eller i mørke. | Ring kunden ved behov. Avklar trygg hentestad og unngå farleg stopp. |
Pasient, rullestol og born | Sårbare passasjerar krev ekstra mjuk køyring, trygg sikring og betre tid. | Planlegg meir tid. Ikkje stress. Sikre hjelpemiddel og passasjer før køyring. |
9. Når turen bør utsetjast, flyttast eller avbrytast
- Bilen har ikkje forsvarleg dekk/utstyr for føret.
- Sikta er for dårleg, bilen er ikkje fri for is/snø, eller lys/viskar/defroster fungerer ikkje forsvarleg.
- Vegen til hentestad eller leveringsstad er uforsvarleg på grunn av is, snø, bratt bakke, smal veg, rasfare eller sperring.
- Sjåføren vurderer at han/ho ikkje har tilstrekkeleg erfaring med bilen eller føret for å gjennomføre trygt.
- Kunden krev køyring eller stopp som er uforsvarleg.
- Rekkevidde, lading, drivstoff eller køyretid gjev ikkje trygg margin for turen.
Dokumenter vurderinga Når ein tur blir utsett, flytta til annan bil, avbroten eller køyrd med endra rute på grunn av vinterføre, skal sjåføren melde frå til sentral/leiar og dokumentere kort og sakleg etter intern rutine. |
10. Kommunikasjon med kunde
Situasjon | Forslag til formulering |
|---|---|
Du må køyre rolegare enn kunden ønskjer | Det er glatt føre no, så eg køyrer med ekstra margin. Me kjem trygt fram, men det kan ta litt lengre tid. |
Hentestad er utrygg | Eg kan ikkje stoppe trygt akkurat der. Kan me møtast ved eit tryggare punkt like ved? |
Kunden ber om rask køyring | Eg kan ikkje køyre raskare enn føret tillet. Tryggleik går først. |
Du må avklare rute | Eg vel ei tryggare rute på grunn av føret. Det kan bli litt lengre, men det er den forsvarlege løysinga. |
Turen må utsetjast/flyttast | Føret/bilen gjer at eg ikkje kan gjennomføre dette forsvarleg no. Eg kontaktar sentralen slik at me finn trygg løysing. |
Elbil treng lading/margin | På vinterføre treng bilen ekstra margin. Eg avklarar lading/bilbyte før me startar slik at turen blir trygg. |
11. Avvik og oppfølging
Skal meldast som avvik / observasjon | Døme |
|---|---|
Dårleg veggrep eller feil dekk/utstyr | Bilen slepp lett, dekk verkar utslitne, kjetting manglar der det trengst, eller bilen er feil skodd. |
Nestenulukke eller skrens | Skrens, naudbrems, utforkøyring nesten-hending, tap av kontroll eller farleg situasjon med passasjer. |
Uforsvarleg hentestad/rute | Bratt, isete, smal eller ubrøyta veg der taxi ikkje bør køyre utan særskild vurdering. |
Teknisk feil | ABS/ESP-varsel, dårlege viskarar, defrosterfeil, lysfeil, bremseproblem eller ladings-/rekkeviddeproblem. |
Kundepress | Kunde krev raskare køyring, farleg stopp eller køyring på veg/føre som sjåfør meiner er uforsvarleg. |
Behov for rutineendring | Fast henting bør flyttast om vinteren, bil bør byttast på bestemte turar, eller kjetting-/utstyrsplan må oppdaterast. |
12. Hurtigkort for sjåføren
TRYGG VINTERKØYRING
| STOPP / AVKLAR
|
13. Kjelde og revisjon
Dette arket byggjer på KURS-016 - Glattkøyring og vinter, intern HMS-/avviksrutine, Statens vegvesen sine gjeldande krav til dekk og kjetting, publisert glattføretest frå NAF/Storebrand om elbil og fossilbil, og praktisk erfaring frå drosjedrift på Voss. Ved revisjon skal innhaldet kontrollerast mot gjeldande regelverk, bilspesifikke instruksar, dekk-/utstyrsplan og lokale rutinar.
Merk: Arket er eit praktisk oppslag. Bilprodusenten sine instruksar, gjeldande regelverk, vegmelding, politiet/vegstyresmakter og intern ordre frå sentral/leiar går føre dette arket ved konkret hending.